I 1926 lanserte Coco Chanel "Den lille sorte". Sexy og elegant og definitivt et MUST for enhver kvinnes garderobe. Den passer til de fleste anledinger: party, nyttårsaften, middag med gode venner, date... Dette gjør også at den må holde høy kvalitet, først og fremst i kvalitet, slik at den tåler mange gangers bruk. Med på kjøpet får du et perfekt snitt, verdt å betale for.
For 3 år siden var jeg på shopping i Paris. På forhånd hadde jeg avtalt med visakortet mitt at det skulle få skinne, dersom jeg fant noe jeg virkelig hadde lyst på, og det gjorde jeg såklart.
Vel inne i en eksklusiv kvinnebutikk lot ikke fristelsene vente på seg. Midt blandt skinnvesker, smekre hverdagsklær, accessoires og god service, hang coctailkjoler jeg bare kunne drømme om. Først fant jeg en lekker, hvit silkekjole med åpen rygg. Vel inne i prøverommet innså jeg at den ikke passet, størrelsen var feil. Ikke noe problem! Noen minutter senere var en av de svært så hyggelige, men ikke innpåslitne (heldigvis...) , ekspeditrisene på vei ut døren for å gå til en annen filial. Der hadde de nemlig størrelsen jeg trengte. Makan til service. Kjolen var ikke altfor dyr heller.
Foto: www.bcbg.com
Mens jeg ventet tok jeg en ekstra titt på salgsvarene. Det er ofte noen skatter der, vet dere!
Der hang den: DEN LILLE HVITE!
"Den skal jeg ha på den dagen jeg gifter meg!",
sa jeg til kjæresten min (som idag er min forlovede...) Knelang, med perler og strass, enkle tyll-lag nedover skjørtet, med korsettliv. Den satt som støpt! Den rekker til ankelen og er så nett og nydelig, hvit som sneen og elegant som bare en brudekjole....eller den lille sorte...kan være.
Jeg ble den lykkelige eier av to hvite kjoler den dagen, begge med signaturen BCBG MAXAZRIA. Senere fant jeg ut at dette var et svært anerkjent merke, og idag føler jeg at jeg var forut for min tid: For er det noe som er HOT akkurat nå, så er det KORTE brudekjoler.
Om min Lille Hvite skal til pers på min store dag, gjenstår å se, men den henger iallefall klar i skapet om jeg skulle trenge den utpå kvelden. I mellomtiden fryder jeg meg over min lille franske skatt...
