La minnene leve...

Som jenter flest, hadde jeg en minnebok da jeg var liten. Den stod ved min side i tykt og tynt. Fyllt til randen av hilsener fra venner og bekjente, fulgte den med på skolen, på leir, på fritidsaktiviteter eller hjem til venninner. Senere ble minneboken avløst av skoledagboken. Den var en særdeles viktig samtalepartner og tillitsfull "venninne" gjennom hele ungdomsskoletiden.

I voksen alder er minnebøkene en saga blott. Minnene blir kun ivaretatt av en hyttebok her og der, og mailsystemet tar seg av "Tusen takk for sist, det var så hyggelig-meldingene".

Mail kastes og hyttebøker blir så altfor sjelden skrevet i (hvis man i det hele tatt har noen hytte da....!), men minnebøker, ja de tar vi vare på. Jeg har iallefall alle mine fortsatt. At jeg fortsatt husker mye av det som står skrevet der, forteller meg at de har vært flittig lest.

Foto: www.ordning-reda.com

Bryllupsdagen består av uttallige minner som blir skapt sammen med nære venner og familie. Hvilket forum egner seg vel bedre for en minnebok eller en gjestebok?

Gavebordet er ofte det folk tyr til litt utpå kvelden, når de skal slå ihjel et minutt eller to. 

• Hvorfor ikke heller skrive en hilsen i gjesteboken?
• Eller skrive en vel formulert hilsen på en lapp og henge den på trollhasselen som brer seg oppover veggen i hallen, som senere kommer til å pryde veggen på gjestetoalettet i det nye huset til de to som nå har blitt ett?
• Eller skriv et kort med en invitasjon til brudeparet, som ved nøye planlegging av en av de kreative gjestene blir sendt til brudeparets adresse i løpet av det første året som mann og kone? Det blir mange hyggelige middager av sånt. Så enkelt, men allikevel så virkningsfullt!

Jeg elsker det når gjestene gjør en bitteliten innsats for å gjøre den store forskjellen!

For det er nettopp disse initiativene som skaper de beste minnene...

Foto: www.ordning-reda.com