Denne årstiden er virkelig høysesong for bryllup. Selv valgte vi mai til vårt bryllup, men jeg lurer stadig på hvorfor ikke flere, inkludert meg selv, velger en annen årstid for akkurat denne begivenheten? Høsten med sine farger, vinteren med brudeferd i hest og slede, eller julen som gir uante muligheter for pynting?! Nyttårsaften er også et populært valg, med fyrverkeri og feiring hver eneste bryllupsdag.
Foto: www.torneroseblomster.no
Våren og sommeren derimot byr på nydelig varme (for de heldige), grønn natur og båttur for gjestene. Romantisk og ikke minst uforglemmelig om værgudene smiler.
Igår smilte solen med strålende vær og skyfri himmel for de heldige! En av dem var vår kjære Maria Haukaas Storeng. Den norske popsangerinnen giftet seg med sin skuespiller/artist Hans Marius Mittet, etter 10 år som kjærester. De ankom festen sammen med gjestene i en stor seilskute. Oscarsborg i Drøbaksundet kunne vel ikke være et mer vellykket valg, på en dag som stråler med varmt solskinn?
Foto: lånt fra www.vg.no / minmote.no/index.php/2010/06/brudekjolen-hylles-av-moteekspertene/
...for nå er han prins av Sverige, Daniel Westling!
Rørt til tårer, gav de hverandres ja! Så kjærlig og ekte!
Nå er bryllupsmoten satt for det neste året! Heretter byttes brokadeliv og kjoler lesset med pynt ut med det enkle og stilrene, og med bare skuldre! Les mer om kjolen HER!
Så var øyeblikket kommet! Alt gikk så fort etter at vi ankom kirken. Siden brudepike og brudesvenn skulle gå opp kirkegulvet alene til brudemarsjen, sendte vi de inn i kirken før jeg gikk inn i våpenhuset, slik at ingen skulle se meg når de små gikk inn kirkedøren. Brudemarsjen startet umiddelbart, og det hele var igang.
Vår sønn var ikledd sorte dressbukser og brokadevest med sløyfe i samme lys ivory/sølv-brokade. Hvit skjorte, lakksko og blomst på slaget. Hans kusine hadde på seg en nydelig ivory kjole i sateng og hvitt tyll, lag på lag, med blomster i skjørtet. Hun hadde matchende bolero, blomster i de lange, lyse krøllene og en brudebukett lik min i hånden. Bak dem gikk min manns gode veninne og kollega og spilte verdens fineste brudemarsj på hardingfele.
Det gikk så fint. De små smile og tittet fra side til side der de gikk hånd i hånd akkompagnert og etterfulgt av Annbjørg på hardingfele. På dette tidspunkt ble bruremarsjen akkompagnert av el-orgel nede, og dørene bak i kirken var fortsatt lukket, inntil runde nr 2 av bruresmarsjen startet, og tutti orgel kom inn fra kirkeorgelet på galeriet. Med ekstra mikrofoner på orgelpipene ble dette en eksplosjon av lyd vi bare har drømt om! Det var en fantastisk opplevelse å få være brud opp midtgangen til dette orgelbruset og de nydelige hardingfeletonene.
Tusen takk til dere som gjorde dette mulig!
Hør brudemarsjen vår her:
BRUREMARSJ FRA ØSTERDALEN
Puh, jeg klarte meg uten å gråte. Det hadde jo ikke gjort noe, men det var godt å fortsatt være nysminket etter inngangsmarsjen.
Vel på plass på venstre side foran alteret, ved siden av mamma, ventet seremoniens andre låt. "Ett liv", den svenske visen Anders Edenroth i "The real group" skrev til sin kone på bryllupsdagen. Teksten er bare helt nydelig! Låten ble fremført av to gode venner, vokalist og gitarist! For oss var dette den perfekte åpningen av den offisielle delen av bryllupsfeiringen!
Deretter ventet det tradisjonelle inngangsordet fra presten og tekstlesing av en av mine forlovere. Vi valgte Salomos høysang kapittel 8 og 1. korinterbrev 13.
Første salme ut var Egil Hovlands "Måne og Sol".
Deretter sang min manns kvinnelige forlover duett med min bestekompis. Låten de sang har vært "vår sang" helt siden vi traff hverandre, og jeg synes teksten er så flott på en dag som denne. Sangen heter "How do you keep the music playing" og er opprinnelig gjort av james Ingram og Patti Austin:
Deretter ventet talen.
Vi hadde valgt en prest som vi kjente fra før, istedetfor en prest som hørte til i akkurat den kirken vi ble viet. Han var bare helt fantastisk! Midt i talen, dro han blant annet frem fire kakeformer, og forloverne fikk i oppgave å bake kake til oss på et års bryllupsdag....! Dette kan bli en hyggelig tradisjon....?! Alle gjestene responderte med applaus til presten! Jeg elsker når stemningen blir løs og ledig i en ellers høytidelig seremoni!
Begge svarte ja og ringene ble satt på hverandres fingre.
Da var det vår tur! Istedetfor å sette oss, gikk vi frem og tok denne låta:
Dette stod ikke i programmet som var utdelt ved inngangen. En liten overraskelse til gjestene og hyggelige minutter for oss som nygift!
Andre og siste salme var "Deilig er jorden". Ti poeng til organisten som klarte å gi begge disse nydelige salmene velfortjente introer og tempo! Vi stemte gladelig i alle mann!
Utgangsmarsjen ble sunget av min manns forlover akkompagnert av to gitarer. Vi ble stående leeenge å høre på henne før vi gikk ut! Hun synger så fantastisk og det var en skikkelig "feel good"-låt å gå ut av kirken til!
Denne lille timen fløy avgårde på rekordtid! Det hele føltes som ti minutter. Heldigvis har vi alt på video... det vil si, den ferdigredigeres i dette øyeblikk og vi får den til helgen! Det blir moro å oppleve det hele på nytt! Alle som bidro var helt fantastiske og gjorde denne vielsen til alt hva vi hadde drømt om!
Ute på kirketrappen skinte solen fra skyfri himmel, det var 8. mai og 16 varmegrader. En nydelig dag hadde akkurat begynt!
Mai har vært en vidunderlig måned! April gikk derimot med til planlegging og logistikk! For ingenting var overlatt til tilfeldighetene, såklart!
Den siste uken før bryllupet, pakket vi ned alle innkjøpte effekter i poser etter tema: brudens klær og tilbehør, sminke, bordpynt, pynt til gjestebokbordet, gavebok med klistremerker og gode penner, veiskilt og ballonger m/ stiftemaskin, bordkort lagt i bunker etter bordnummer, bordoversikt.... osv osv osv. Dette høres kanskje vel detaljert ut, men nettopp denne sorteringen gjorde at dagen før bryllupet gikk som en lek! Vi hadde full oversikt og jeg var ikke i tvil om hvor hvem skulle sitte, hvilken vei de runde bordene skulle peke (hvem satt med ryggen til osv.) hvor alt lå og hva som måtte gjøres......og ikke minst var vi helt trygge på at ingenting var glemt når alle posene merket "selskapslokale" var tomme!
Ute i gangen hadde vi et bord hvor gjesteboken lå. Dette var eneste stedet vi innførte en farge (ellers gikk det i hvitt og grønt).
Med rosa telys, lykter, orkidé, steiner og store skåler med rosa gotteri var det bare å slå seg ned og skrive noen velvalgte ord i gjesteboken.
Boken er kjøpt på ARK. Kjempefin bok med brokadefront og tykke pappsider. Telysholderne er fra Åhlens, det samme er steinene. Confetti fra nordli og hobbybutikk (sølvhjerter og hvite/sølv paljetter). Lykter og skåler lånte vi på selskapslokalet.
En venninne av meg tok bilder av alle parene da de ankom selskapslokalet, slik at bildene nå kan limes inn i gjesteboken ved siden av parets hilsen!
Kl 1800 var vi ferdige, floristen var på plass for å gjøre sin del av jobben, og jeg dro hjem i sofaen sammen med en av forloverne mine (hun andre lå rett ut med influensa stakkars, men kom allikevel helskinnet gjennom bryllupet fra start til slutt! Imponerende!!!). Brudgommen flyttet til hotel og spiste en bedre middag med sine forlovere og gode venner.
Bordoppdekkingen før kandelabere og blomster var på plass!
Vi lyssatte veggen bak der vi skulle sitte med stjernefilter på en lyskaster. Dette ble veldig effektfullt på bildene som ble tatt ved bordet under middagen!
Helgen kunne begynne!
Jeg sovnet rundt midnatt....og våknet kl 0430!
Flott!!
Deretter ventet to våkne timer i sengen, før jeg konkluderte med at jeg var uthvilt!
Dusjet og spiste frokost, før frisøren min ankom mine foreldres hus i 9-tiden.
For en formiddag! Hadde aldri trodd at dette skulle være en rolig og avslappet formiddag! Med beina i fanget og kaffelatte i hånden koste jeg meg med at alt så langt gikk etter planen. Sminken ble lagt og dagens tredje brødmåltid ble inntatt bare 45 min. før vielsen (...noe som antakelig reddet den dagen for blodsukkerfall!) Hadde til og med matlyst! Anbefales alle kommende bruder!
Stresset kom da klokken nærmet seg 1315 og jeg fortsatt stod uten brudekjolen på. Vielsen skulle begynne halv...men jeg hadde hedigvis forberedt brudgommen på at vi sikkert kom for sent!....jeg har blitt fortalt at det er brudens rett å komme for sent, så det var egentlig ingen grunn til å stresse. Om sant skal sies visste jeg ikke hva klokken var før vi var på vei til kirken!
Ti over halv rundet vi hjørnet ved kirken i min morfars Ford fra 1939. Utenfor stod floristen med brudebuketten min, fortografen stod klar og tok bilder av ankomsten. Lenger inne i gangen stod sønnen vår og hans kusine og strakk hals, brudesvenn og brudepike, pyntet og spente på om mamma og tante snart dukket opp. Der stod også organisten og min kjæres gode venninne som skulle spille inngangsmarsjen vår på hardingfele...
Stresset forsvant- alle var på plass, og nå var det bare sjarmøretappen igjen...
